Iyengar yoga og Solhilsen -Surya Namaskar

Hvordan solhilsen serien utføres, forteller mye om forskjellene innen de ulike yogaretningene.

1. Iyengar-yoga: Stillingen er målet

For B. K. S. Iyengar var ikke Sūrya Namaskāra selve kjernen i praksisen. Han mente at dersom man beveger seg for raskt, er det lett å miste presisjon, bevissthet og den dype virkningen av hver enkelt āsana.

I Iyengar-yoga er fokuset derfor på:

• nøyaktig linjering
• stabilitet
• jevn pust
• tid i hver stilling
• å forstå hva som faktisk skjer i kroppen

Man kan derfor bruke deler av solhilsen som oppvarming, men ofte brytes serien opp, eller hver stilling holdes lenger.

2. Ashtanga og Vinyasa: Bevegelsen er praksisen

I Ashtanga starter nesten hver praksis med flere runder Sūrya Namaskāra A og B.

Hensikten er blant annet å:

• skape varme
• synkronisere pust og bevegelse (vinyasa)
• bygge styrke
• øke sirkulasjonen
• roe sinnet gjennom rytme

Her blir overgangen mellom stillingene nesten like viktig som stillingene selv.

3. Iyengar var ikke motstander av Solhilsen

Mange tror at Iyengar var imot Sūrya Namaskāra. Det stemmer ikke.

Han beskrev og underviste serien, blant annet i Light on Yoga.

Forskjellen var at han:

• gjorde overgangene mer presise
• kunne stoppe i hver stilling
• la inn korreksjoner
• brukte hjelpemidler ved behov
• tilpasset serien til eleven

Det var kvaliteten på utførelsen som var viktigst.

4. Hvorfor brukes den mindre i Iyengar-klasser?

Det skyldes flere ting:

• Hver āsana har sin egen fysiologiske og mentale effekt.
• Kroppen bør forberedes gradvis, ikke nødvendigvis med én standardisert serie.
• Sekvenser bygges ut fra hva eleven trenger den dagen.
• Nakne repetisjoner kan føre til at man "går på autopilot" i stedet for å observere kroppen.

Derfor vil en Iyengar-time ofte starte med for eksempel:

• Tādāsana
• Uttānāsana
• Adho Mukha Śvānāsana
• Uttthita Trikoṇāsana
• Vīrabhadrāsana II

…i stedet for flere raske runder med Sūrya Namaskāra.

5. Likevel har Solhilsen klare fordeler

Selv fra et Iyengar-perspektiv kan den være et godt verktøy når den utføres bevisst:

• mobiliserer de fleste store ledd
• øker kroppstemperaturen
• styrker skuldre, armer og bein
• forbedrer koordinasjon
• trener pust og bevegelse sammen
• kan gi en meditativ flyt

Iyengar uttrykte selv at det var ikke bare å "komme seg fortest mulig igjennom" en sekvens. Poenget var å være fullt til stede i hver stilling.

Et kjent sitat fra BKS Iyengar var::

"The pose begins when you want to leave it."

Det illustrerer forskjellen godt: I mange vinyasa-klasser ligger oppmerksomheten på flyten mellom stillingene, mens i Iyengar-yoga ligger den på å fordype seg i kvaliteten og intelligensen i hver enkelt āsana.

Så for oss som underviser i Iyengar-yoga, kan Sūrya Namaskāra være et fint verktøy, men vi bruker det gjerne litt mer slik som BKS Iyengar selv ofte gjorde: som en bevisst, presis og tilpasset sekvens, ikke nødvendigvis som en rask oppvarming utført likt hver gang

.